I Refvik og Vedvik

I Refvik og Vedvik var det vanskelege landingstilhøve. Særleg om vinteren når nordavinden og nordvesten stod på var det håplaust å kome til lands med fangsten. I Kråkenes var det nesten umuleg å få opp båten same kva vindretninga var. Etter kvart som tida gjekk, kjøpte folk frå desse bygdene seg større båtar med motor. Dei var for store til å dra på land. Løysinga var å byggje seg sjøbuer på Raudeberg. Det var for langt å dra heim att om kveldane. Derfor overnatta dei på lemmen i sjøbua som dei hadde innreia til opphaldsrom. Eit par sjøbuer vart sett opp i Skarevika og nokre i Kapellbukta. Fiskarane salta fisken sin sjølve, og når vinterfiskesesongen var over, delte dei fisken etter kor stor part dei eigde. Kvinnene var også med. Etter at dei var ferdig med fjøsstellet om morgonen, gjekk dei til Raudeberg for å hjelpe til. Der stod dei og flekte fisk og salta den medan mennene deira var på sjøen. Andre kom med mat til mennene sine som stod og sløgde fisk langt utover natta.

   



Landingsplassane var utsett for 
dårleg ver og sterk vind.


Kvinnfolka hadde ofte fleire oppgåver å
ta seg av.